I helgen hadde jeg besøk av kusinen min, Monica. Det blir i grunn ganske rart å skrive "kusinen min", for da synes jeg det høres ut som om jeg snakker om en liten jente på fem år. Det er i allefall ikke tilfelle, for hun er bare 7 måneder yngre enn meg :-)

Vi var på kino og så Løvenes Konge på fredagen, og spiste god mat hjemme hos meg. Så drakk vi litt vin og tok turen til Onkel Blaa på Bekkestua. På lørdagen dro vi til Sandvika etter en lang og god frokost og trasket rundt der til det stengte, hvor vi etterpå tok bussen hjem til meg, stelte oss, drakk mer vin og dro til Onkel Blaa atter en gang.

Monica og jeg :-)

Christoffer og Marianne

Min bror med noe blondt hår vi fant på gulvet ;-)

Dette er standard Monica når hun er ute. Prøve å stable flest mulig ting oppå hverandre.... :-P

Monica og meg igjen :)

Moi

Helgen oppsummert var VELDIG BRA! Det var også veldig koselig å få litt besøk her i leiligheten min :-) 

Har du hatt en fin helg?

I dag har jeg vært en tur på Sandvika Storsenter, og har endelig fått kjøpt meg ny duk med sofaputer som matcher, samt godis skålene som jeg har hatt lyst på så lenge!

Sofaputene og duken er kjøpt på Princess med 40% rabatt, så det kom kun på litt over 200 kr tilsammen. De er grå-aktig med lilla skrift.

Skålene er kjøpt på Traktøren, og er skåler jeg har hatt lyst på i mange måneder. Jeg skulle egentlig kjøpe en litt større som det stod Popcorn på, men så tenkte jeg at jeg heller ville ha en litt mindre med Chips på. Så var de selvfølgelig utsolgt for den det står Godis på, så derfor kjøpte jeg Snacks og Dipp i stedet. Passer perfekt siden jeg får besøk av Monica i morgen!

Har vært så flink å ryddet hele leiligheten i dag. Så nå mangler det bare en liten ryddings under bordet (som du kanskje ser) og så er jeg ferdig og klar til å ta imot besøk i morgen! :-D 

Hvor finner jeg deg, hvor forsvant du hen hvor tok din vei?
Hvor søker jeg nå, hvor er min venn hvor må jeg gå?
Husker deg fra min barndomstid, sammen med snehvit red du forbi.
Finner deg ei i min fantasi, drømmeprins.

Likevel leter jeg dag som natt,
søker deg helt betatt,
hvor er du drømmeprinsen.
Skynd deg å komme til meg, min prins,
jeg vet at du finnes.
Drømmeprins.

Ser ingen som deg,
ingen så øm, så skjønn og grei.
Når finner jeg han, hvor er han? Drøm nå blir han sann.
Prinsen kom på sin hvite hest, kysset piken han likte best.
Hun våknet opp til sin byrllupsfest. drømmeprins.

Likevel leter jeg dag som natt,
søker deg helt betatt,
hvor er du drømmeprinsen.
Skynd deg å komme til meg, min prins,
jeg vet at du finnes.
Drømmeprins.

Har du funnet din drømmeprins, eller leter du fortsatt?

(Her kan du høre sangen hvis du vil)

Det ble mange turer for å "sjekke livet" med Linn:

Hanne kom på besøk til Bergen:

Vi var på fest og fikk med oss hele bussen til å synge og bli tatt bilde av :P

Trond var med :)

Det ble mange turer til Bocca sammen med Linn og Daniel:

Forelsket meg i denne hunden her:

Mange vinkvelder med Linn:

Dreit med ut på Norske Talenter!

Møtte Erlend Bratland :)

Dro hjem til Oslo en del. Møtte Hanne:

Var på konsert med Lucky Stroke:

Var på fotoshoot med Sara og Cathrine:

Fotoshoot ute, det regnet! (Bodde tross alt i Bergen)

Ga ut singel med Chris Baco:

Var på minnekonsert:

Minnekonsert:

Var gaaaanske mye på Metro med Daniel på onsdager. To for en!

Forelsket meg enda mer i Bergen:

Var masse på shopping med Linni:

Tok mange bilder på Bybanen. Flink til å sikte!

Som sagt. Masse bilder ble tatt på bybanen :P

Møtte Stig van Eijk for første gang. En av mine barndomshelter!

Vi hadde korsettkveld

Var masse med Party-Venke! <3

Hadde masse konserter! :D Her i Skien med Chris Baco:

Roadtrip til Oslo med Lene! Woop

Enda mer roadtrip :)

Vi kom til et sted som luktet helt forferdelig

Så var det nesten klart for SE OG HØRS SOMMERSTJERNER! :D Her lagde vi plakat:

Slappet litt av mellom øktene :)

Så dro vi på Sandvika Storsenter siden Lene aldri hadde vært der. Og jeg klippet PANNELUGG! iiiiik! 

Im back, bitches! Se og hør <3

Lene og meg på Tusenfryd:

Så var det atter en gang slutt med Se og Hør :(

Så dro familien og jeg til landet i mitt hjerte: Danmark!

Vi tilbragte mye tid i dette svømmebassenget:

Cassiopeia <3

Sandvika Byfest med Chris Baco:

Så tok jeg ikke så mange bilder de neste månedene... :/ Men nyttårsaften ble sammen med Leyla i Drammen!

Såå. Hva har jeg lært ut av 2011? TA MER BILDER! Har hvertfall hatt et fantastisk år, til tross for oppturer, nedturer og masse sykdom. Men tiden min i Bergen har vært det beste året i mitt liv, og nesten alle de jeg møtte har jeg blitt så fantastisk glad i!

Har du hatt et bra 2011?

 Følg meg gjerne på bloglivin' også :-D

 Husk også konkurransen min HER!

Yes, dette blir den første konkurransen jeg har her på bloggen, og det er jo gøy. Har fått et gavekort på 100 kr hos Nelly.com (hvis du handler for over 500 kr), og den er gyldig ut januar 2012. 

Konkurransen må være verdens enkleste! 

1. Følg meg på Bloglovin' ved å trykke på bildet under

2. Skriv favorittfargen din i kommentarfeltet (husk å få med blogg/mailadressen din så jeg kan kontakte deg)

Woop woop og lykke til! :-)
(Vinneren blir trukket i løpet av onsdag 11.januar)

Jeg har aldri kjøpt klær på nettet, så dette var min jomfrutur med nettshopping. Jeg har fryktelig lite penger om dagen, så derfor er kun salg aktuelt.

Kjøpte kjolen under,  bare i svart. Har planer om å ta av beltet og sette på et eget da jeg ikke er så veldig fan av fjær. Kun 179 kr! 

Så trengte jeg et nytt skjerf og fant dette skjerfet med 50% rabatt:
 

Men jeg leter fortsatt etter flere fine, billige kjoler. Og gjerne litt andre farger enn svart.

Har du noen linker eller tips til andre nettbutikker? :-) 

Hadde også blitt glad om du ville fulgt med på Bloglovin. Legg igjen en kommentar så følger jeg bloggen din også :):)

Etter å ha brukt hele natten på å lete gjennom linker som kjent og ukjente har gitt meg og lest meg hel ør på nettet, så har jeg funnet en diagnose som faktisk passer meg 100%. Det er også i grunn ganske rart at ingen leger har nevnt dette før. Men det er vel som mange sier, at magesmerter ofte er legers mareritt, da det er et stort område å dekke.

Punkt nr to som forundrer meg, er at selvom jeg selv har bedt fastlegen min om en endoskopi, så har hun ikke henvist meg noe sted. Så nå skal jeg bestille ny time hos fastlegen, KREVE å få en endoskopi og så skifte fastlege! Føler allerede at dette kommer til å ordne seg. Det var visst ikke mer ille enn å stå frem med problemene mine og ikke holde de inne i meg selv :-)
Diagnosen jeg har lest meg frem til og som jeg skal kreve å bli sjekket for er Ulcerøs Kolitt.  

Mange har også spurt om jeg ikke har blitt sjekket for Chrons sykdom, og det har jeg. Legens svar når det ikke vistes på prøver var at jeg kan ha det, siden det ligger i familien, men at det er en sykdom som ikke nødvendigvis slår ut før om noen år...

Og en annen ting. Jeg er et veldig vanemenneske, og skulle ønske jeg kunne gjøre ting jeg liker hvert eneste år. Helst dra til de samme hotellene, de samme stedene osv. Jeg savner tiden med Se og Hør Sommerstjerner 2010 og 2011 noe så veldig. Da hadde jeg det så bra. Her er et bilde fra signeringen på Bevø Camping 2011:

Meg i midten :P

Og så savner jeg Leyla og meg i Egypt, mars 2010. Skulle gitt såååå mye for å reise tilbake dit i mars i år. Vi haddet det så flott! Og det er den uken i hele 2009, 2010 og 2011 hvor jeg ikke hadde en eneste smerte noen av dagene <3


Så, gleder du deg til sommeren? Det gjør jeg :D

Det er ganske greit når det ikke ser sånn her ut lenger:
Dette bildet ble tatt i går kveld. Nå er det dobbelt så mye snø her..

 

Vil først og fremst si takk for alle de utrolig flotte kommentarene som kom inn her i går etter DETTE innlegget, og spesielt på facebook. En av grunnene til at jeg har vært så redd for å poste innlegget er at det er mange av mine venner og "venner" som opp igjennom årene har kalt meg hypokonder osv fordi ingen leger har klart å finne ut hva som er galt. F.eks da jeg hadde kyssesyken og ikke klarte å gå så mye på skolen, men ofte var opplagt på ettermiddagen/kvelden så reagerte mange på at jeg da gikk på kino og var med venner på kveldstid. Men hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne jo ikke gjemme meg bort hele det året og ikke være med noen bare fordi jeg ofte var dårlig på dagtid og ikke på kvelden?

De senere årene har mange av mine nå mer voksne venner også reagert på hvordan jeg lever livet mitt. Men det ingen helt skjønner er vel at jeg kun prøver å gjøre det beste ut av de relativt få bra dagene jeg faktisk har. Og selvom jeg sitter å smiler i sosiale sammenhenger og later som om alt er bra - så vrir jeg meg innvendig i smerte.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bare kunne bandasjere hele kroppen min, sånn at folk kunne se at jeg hadde det vondt!

- Det som kom mest frem i alle kommentarene fra i går var vel at jeg burde bytte fastlege - noe jeg har hatt planer om i lang tid. Problemet er bare at den fastlegen jeg har ikke har plass til flere pasienter. Men nå er det et nytt år, og jeg føler at dette året blir bra. Så står det jo på meg også, jeg må ta tak ikke bare når jeg har vondt, men også følge det opp når smertene ikke er der og man nesten glemmer litt at noe er galt. 

Vil også legge meg et bilde av den flotte katten min, Tøfflus. Han bor hjemme hos mamma og pappa, hvor jeg har vært i helgen. Og nå skal vi i familieselskap, så da er det vel bare å lempe innpå med smertestillende sånn at jeg klarer å sitte oppreist :-)
Ha en fin dag, alle sammen! 

Dette innlegget har vært lagret på bloggen min i mange måneder uten at jeg har turt å publisere det. Nå er tiden inne, her er det for de som er interessert. Jeg trenger hjelp NÅ, for HelseNorge klarer jo ikke å hjelpe meg!

Jeg har vært av og på syk siden 2007. Det hele begynte da jeg fikk kyssesyken på videregående, noe som førte til at jeg gikk kraftig ned i vekt på veldig kort tid. Russetiden kom og jeg fullførte den med alkohol, selvom jeg visste at jeg egentlig ikke burde. Videregående tok brått slutt, sommeren gikk og på høsten begynte jeg på folkehøgskole. Jeg hadde vel gått der i rundt en måned da jeg våknet midt på natten med de kraftigste smerter i hele kroppen. Jeg endte på legevakten med nesten 40 i feber og urinveisinfeksjon. Fikk min aller første penicilinkur. Det skulle dessverre ikke bli den siste. I slutten av 2007 sa legen at jeg hadde fått kronisk urinveisinfeksjon. Jeg var inn og ut hos lege, legevakt og sykehus. De tok alle mulige prøver. Tok også cystoskopi to ganger, tok ultralyder, røntgen osv. Det var ikke lenger bare urinveisinfeksjoner, det utviklet seg også ofte til nyrebekkenbetennelse.

I 2008 ble jeg uplanlagt gravid, og da fikk jeg ikke lov til å ta penicilin, så jeg gikk i fire måneder med syke smerter, uten at noe kunne bli gjort. De sluttet også og teste meg nå pga barnet. Jeg kom til min fjerde måned hvor jeg plutselig mistet det. Jeg gikk fortsatt på folkehøgskolen, hvor jeg mistet mye av undervisningen pga uviene. Skolen tok slutt og jeg hadde nok gått på like mange penicilinkurer som det er uker i året. Tennene mine begynte å bli dårlige - legen sa det var pga penicilinen, så den kuttet vi ut. Smertene var der hver eneste dag, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Mesteparten av dagene mine gikk med til at jeg lå på badegulvet og gråt. Det eneste som hjalp var varme dusjer. 

I 2009 ble jeg samboer og forlovet. Det var en fantastisk tid, men jeg var mye syk. Dette tærte på forholdet vårt. Vi dro til Egypt en uke i mars. Litt for å komme bort fra kulden, litt for å se om det hjalp på smertene. Jeg hadde ikke vondt en eneste dag da jeg var i Egypt, og jeg hadde det fantastisk. Så kom vi tilbake til Norge. Tilbake til smertene. 

Året ble 2010. Det skjedde mye på musikkfronten, og jeg hadde det så bra i jobben min. Sommeren kom og forholdet mitt tok slutt. Når jeg ser tilbake på tiden vår sammen, så ligger nok mye av grunnen til bruddet hos meg. Meg og sykdommen min. Meg og smertene mine. I Juli var jeg med på Se og Hørs Sommerstjerner, og uviene hadde begynt å roe seg ned. Fortsatt hadde ingen funnet ut hvordan de kunne hjelpe meg å bli helt frisk. Livet smilte igjen.

I slutten av 2010 flyttet jeg til Bergen. I tillegg til uviene hadde jeg også begynt å få regelmessige magesmerter. Etter å ha snakket mye med fastlegen og familien, så kom vi frem til at jeg hadde hatt disse magesmertene siden 2002. Vi hadde alltid bare kalt det for "sommermage" da det ofte kom da det ble varmt i luften. Men nå begynte smertene å komme flere ganger om året. I 2011 hadde jeg det nesten hver måned, ofte en eller to uker om gangen. De var så intense at jeg ikke klarte å sitte, ligge, stå særlig lenge om gangen. Ofte fikk jeg problemer med å puste.
Jeg tar ikke lenger tabletter pga hvordan penicilinen ødela tennene og kroppen min - men når disse magesmertene kom var jeg nødt til å ty til smertestillene. Ibux hjalp, men bare en 30 minutter om gangen.

Vekten min begynte å komme veldig fort tilbake, og jeg prøvde å "drukne sorgene mine" i alkohol. Alle mine nye venner i Bergen var mye ute å "sjekket livet" - noe jeg ikke var vant til, men jeg hang meg på. Jeg drikker stort sett bare øl, og det legger man på seg av. Når jeg ser tilbake på bilder av meg selv bare et år tilbake i tid, så blir jeg helt sjokkert over at det er mulig å forandre seg så mye på et år. 

Uansett. Jeg fikk en dag voldsomme magesmerter da jeg var på jobb i Bergen, og dro på legevakten, som jeg også hadde gjort mange ganger her i Bærum. Hver gang i Bærum har de sendt meg hjem igjen og sagt at det er en fastlegesak, eller så har de sagt at det sikkert bare er menssmerter....... TENK OM det hadde vært blindtarmen og de hadde sendt meg rett hjem igjen! De ville ikke sjekke meg en gang!
Men i Bergen ville de det annerledes. Eller, hun damen i resepsjonen sa at jeg kom til å bli prioritert sist fordi det sikkert bare var luft........ Jeg så alle komme inn før meg og jeg satt der i rundt 6 timer. Jeg begynte å kaste opp, kaldsvette, feberen kom og feberen gikk om hverandre i alle disse seks timene. Heldigvis hadde jeg verdens beste Linn ved min side, som hver time gikk og sa ifra til resepsjonisten at jeg ikke hadde det bra. Jeg hadde heller ikke spist på flere timer, fordi ingenting ville holde seg nede.

Etter omlag seks timer kom jeg inn til legen. Jeg var sistemann på venterommet. Legen spurte om historien min, han sjekket meg og sa at jeg måtte komme meg på Haukeland så fort som over hodet mulig. Han ville ringe på ambulanse, men så drastisk synes ikke jeg at det var - så Linn og jeg tok bussen din, da jeg bodde bare fem min unna Haukeland.

Jeg ble liggende der i to døgn, og de tok alle mulige prøver av meg. Bortsett fra gastroskopi, for det måtte bestilles. Jeg prøvde å ringe jobben og si at jeg var innlagt på sykehuset. Min daværende sjef sa at det ikke var hennes problem og at jeg måtte stille på jobb kl 10 morgenen etter..... Det var uaktuelt, og det ordnet seg heldigvis til slutt, men ikke takket være sjefen!

Jeg ble oppfordet av legen til å ligge på sykehuset en tredje natt, men det ville jeg ikke. Jeg fikk dra hjem, men med beskjed om å komme opp igjen hvis smertene ble like ille. Jeg fikk også time til gastroskopi. De fant ingenting nå heller. "Alt ser normalt ut", sa de.

Jeg bestemte meg for å flytte hjem til Bærum igjen. Hjem til familien. Hvis jeg skulle inn og ut av sykehuset, så ville jeg hvertfall ikke være i Bergen uten familien til stede. Jeg flyttet hjem i oktober, og tok opp saken med fastlegen min igjen. Hun tok alle de prøvene de ikke tok på Haukeland, samt at jeg fikk med noen mindre behagelige prøver hjem. En uke gikk og jeg fikk resultatene. Alt så bra ut... Hun konkluderte med at jeg hadde ømfintlig tarm og sendte meg hjem med beskjed om at jeg skulle ringe hvis magesmertene slo ut for fult. Jeg fikk smertene så smått tilbake nå på mandag, og på torsdag så hadde de kommet til nivå 15 på en skala fra 1 til10 at jeg bet i det sure eplet og ringte legen. Snakket med en resepsjonist som sa at de ikke hadde ledig tid før om åtte dager - jeg ble irritert og sa at legen min måtte ringe meg opp når hun hadde tid. Hun ringte opp samme kveld og sa det samme - vi har ledig time til deg om åtte dager.
ÅTTE DAGER?? Da er jo smertene mest sannsynlig borte igjen! Hun sa at jeg fikk dra på legevakta hvis det var så ille. På legevakta? Der la de meg bare vente i seks timer og får ikke gjort noe for smertene uansett. Jeg trenger hjelp, og jeg trenger hjelp NÅ!

Jeg har ikke noe normalt liv lenger. Jeg er dårlig ca en gang i måneden/annenhver måned. Når det står på, så sover jeg, kaster opp, er på do, kaster opp igjen, sover, spiser, det kommer opp igjen. Sånn går det i ett i en ukes tid. Jeg orker snart ikke mer smerter. Jeg er livredd for at dette skal ødelegge sjansene mine for et normalt arbeidsliv. For det ødelegger allerede for mitt sosiale liv. Jeg har kun sett et par venninner siden jeg flyttet hjem fra Bergen i oktober, og vi er nå i januar 2012! Jeg skulle egentlig til Bergen neste uke, men den billetten tør jeg ikke å bestille en gang tilfelle jeg blir liggende der en helg med magesmerter...

Kan noen hjelpe meg? Hva kan jeg gjøre? :-( 

Hvis jeg lar vinden, ta bort håret, og stryke fjeset mitt.
Vil du la vinden, hviske stille, inn i øret mitt, at du lengter.
Hvis du ber regnet la meg føle, at du gråter litt for meg. 
Da ber jeg regnet gråte med meg, bare for å si til deg - at jeg savner.
Da vil sola skinne lenge, og varme litt om meg.
Og hver en solstråle vil jeg kjenne, for det minner sånn om deg.
Og jeg vil smile fordi du skjønner, at jeg elsker deg.

Det føles som i går. Hvil i fred.